Ruta de los Volcanes er 23,7 kilometer lang, og øyforvaltningen på La Palma gir den vanskelighetsgrad «alta». Ikke fordi den er teknisk, men fordi den går langs en kraterrekke uten skygge, uten vann og uten mulighet til å snu og ta en snarvei. Cabildoet anbefaler at du starter senest klokka ni.
Det er den turen folk kommer til La Palma for. Men den er også et godt bilde på hele øya: turene her er lengre, høyere og mer utsatt enn på de andre Kanariøyene, og planleggingen betyr mer.
Ruta de los Volcanes — status og hva den krever
Ruta de los Volcanes er formelt GR 131 etappe 3, fra Refugio de El Pilar til Fuencaliente. Den følger kammen på Cumbre Vieja sørover, forbi krater etter krater, med havet på begge sider når det er klart.
Utbruddet i 2021 skapte usikkerhet om ruten, og det er verdt å svare tydelig på: i Cabildo de La Palmas offisielle oversikt over stienes status står GR 131 etappe 3 oppført som åpen, sist oppdatert i august 2026. Andre stier i samme område er det ikke: SL EP 103 mellom Llanos del Jable og lavaen fra San Juan ligger inne i en eksklusjonssone og er stengt, og kystruten GR 130 etappe 6 er kuttet av lavaen fra Tajogaite-vulkanen mellom La Laguna og Las Manchas.
Denne oversikten oppdateres løpende, og den er den eneste kilden du bør stole på. Sjekk den samme uke som du skal gå.
Praktisk detalj som ødelegger flere turer enn noe annet: ruten er enveis. Cabildoet skriver rett ut at du trenger følgebil eller taxi. Det finnes ingen buss som binder start og mål sammen på en måte som fungerer for en dagstur.
Hvor tøft er terrenget?
Turen har en fallende profil totalt sett, men første del stiger kraftig. Underlaget er vulkansk grus og lapilli — små, løse kuler som gir etter under foten og som sluker energi i oppoverbakke og gjør nedoverbakkene ustabile. Joggesko fungerer ikke.
Cabildoets egen risikoliste for ruten er nøktern og treffende: varme, mangel på vann og vind kan gi dehydrering, mens det om vinteren kan bli direkte kaldt. Det er ikke motsigende. Det er den samme dagen.
Caldera de Taburiente
Nasjonalparken i midten av øya er en åtte kilometer bred erosjonskjel med vegger som stiger mot 2 400 meter. Det finnes to måter å møte den på.
Den lette er fra La Cumbrecita, utsiktspunktet på østsiden, der du kan gå korte, flate stier langs kanten og se rett inn i kjelen. Merk at adgangen hit er regulert, og at antall biler er begrenset — sjekk gjeldende regler hos parkforvaltningen før du kjører opp. Kortstien mellom La Cumbrecita og teltplassen sto oppført som stengt i august 2026.
Den tunge er å gå ned i bunnen, til Playa de Taburiente og fossen Cascada de Colores, og opp igjen. Det er en lang dag med betydelig høydeforskjell, og oppstigningen skjer på ettermiddagen når du er sliten. Vi går grundigere gjennom parken i artikkelen om Caldera de Taburiente.
Kraterkanten og GR 131 nordover
Etappe 2 av GR 131 går fra Roque de los Muchachos sørover langs kammen til Refugio de El Pilar. Den følger kanten av kalderaen i timevis, over 2 000 meter, med observatoriet bak deg og hele øya under. Den sto som åpen i august 2026.
Dette er høyfjell etter kanariske forhold. Det kan snø der oppe om vinteren, og skyene ligger ofte under deg — som er nettopp grunnen til at astronomene bygde teleskopene sine her.
Laurbærskogen i nord
Nordøst på øya ligger Los Tilos, et biosfæreområde med laurbærskog, bregner og en fuktighet som ikke ligner resten av Kanariøyene. Den kjente ruten inn til Nacientes de Marcos y Cordero går gjennom en rekke tunneler hogget for hånd i fjellet, og du trenger hodelykt og regntøy fordi det drypper fra taket.
Denne ruten, PR LP 06, var i august 2026 oppført som delvis åpen: åpen fra Casa del Monte til tunnel nummer 12, stengt videre. Nok et eksempel på at statuslisten er verdt et klikk.
Hva med området rundt vulkanen fra 2021?
Lavastrømmen fra Tajogaite dekker et stort område på vestsiden, og noen stier er permanent borte. Andre går nå langs kanten av det nye landskapet. Enkelte soner er fortsatt stengt av hensyn til gass og ustabil grunn.
Det gjelder også badebyen på vestkysten. Vi behandler den situasjonen for seg i artikkelen om Puerto Naos, og den bredere beredskapen rundt vulkaner i vulkaner og beredskap. Poenget for deg som skal gå: ikke stol på et turkart som er eldre enn 2022, og ikke gå inn i et område som er merket som eksklusjonssone, uansett hvor tomt det ser ut.
Turene for dem som ikke vil gå 24 kilometer
La Palma har rykte på seg for å være øya for de harde turene, og det ryktet er fortjent. Men kystruten GR 130 går rundt hele øya i åtte etapper på lavere høyde, gjennom bananterrasser, gamle landsbyer og over ravinemunninger. Seks av de åtte etappene sto som åpne i august 2026, to som delvis åpne.
Bananterrassene er verdt et eget avsnitt. De ligger som trapper nedover vestsiden, holdt oppe av tørrmurer, og mellom dem går det arbeidsveier og stier som er brukbare turveier. Her får du høydeforskjell i små porsjoner i stedet for i én lang dose, og du er aldri langt fra en landsby.
Det finnes også korte, merkede lokalstier — senderos locales, merket SL — i nesten hver kommune. De er typisk to til fem kilometer og laget for at folk skal komme seg ut en ettermiddag, ikke for at de skal erobre noe.
Hva bør du ha med?
Cabildoets egen anbefalingsliste for Ruta de los Volcanes fungerer som minimumsliste for alle de lange turene på La Palma: regnjakke og varmt tøy om vinteren, lue, solbriller og solkrem hele året, ordentlige fjellsko — de skriver uttrykkelig at joggesko bør unngås — rikelig med vann, mat og en ladet mobil.
Legg til to ting de ikke nevner: hodelykt, fordi dagene er korte om vinteren og du kan bli forsinket, og en papirkopi av ruten. Dekningen i ravinene er ujevn, og batteriet på telefonen forsvinner raskere i kulde enn du regner med.
Base, transport og sesong
Los Llanos de Aridane i Aridane-dalen er den mest praktiske basen for vestsiden og for Caldera de Taburiente. Santa Cruz på østsiden ligger nærmere flyplassen og nærmere nordøstruten.
Leiebil er nesten en forutsetning. Bussnettet på La Palma binder sammen byene, ikke stiene, og de fleste turene starter et sted uten holdeplass.
Sesongmessig er november til april det behageligste for de lange turene i høyden, men da er også sannsynligheten for stengte stier størst — nedbør, ras og vind. Sommeren gir stabile forhold på kammen, men er for varm i de tørre delene av Cumbre Vieja. Uansett når du kommer: været på 2 000 meter har lite til felles med været ved hotellet.
Skal du sammenligne med naboøya først, har vi en egen artikkel om vandring på La Gomera, der turene er kortere og bussene flere.