Sanden på Grandes Playas er ikke vulkansk. Den er hvit fordi den i hovedsak består av knuste skjell og kalkskall fra havet, malt ned av bølgene gjennom tusener av år. Det er derfor stranden ser ut som noe fra Karibia på en øy som ellers er brun og steinete, og det er også derfor sanden ikke blir brennende varm slik svart lavasand gjør. Du kan gå barbeint her midt på dagen.
Strekningen ligger sør for Corralejo, langs veien mot Puerto del Rosario, med dynene på landsiden og Isla de Lobos og Lanzarote i horisonten. Fuerteventuras eget reiselivsorgan omtaler det som ni kilometer med strand. Strandregistrene oppgir selve Grandes Playas til rundt 3 450 meter lengde og om lag 60 meters bredde, fra Hotel Tres Islas i nord og sørover. Forskjellen ligger i hvor du setter grensene — det er én sammenhengende sandkyst med mange navn.
Én strand, mange navn
Lokalt deles strekningen inn i en rekke mindre strender, og de har ulik karakter. Finn ut hvilken du kjører til før du setter fra deg bilen, for forskjellen mellom en familiedag og en dag i vinden er et par kilometer.
| Delstrand | Karakter |
|---|---|
| Playa del Burro | Familiestrand med livredningstjeneste, solsenger og parasoller i sesong |
| Playa del Bajo Negro | Rundt fire kilometer fra Corralejo sentrum, midt i dynene, mye brukt av naturister |
| Playa del Moro | Fin sand og klart vann, blant de mest brukte midtpartiene |
| Playa Alzada | Liten, vill og lite besøkt, i den sørlige delen |
Nudisme er vanlig i de sørlige buktene, og det er ikke noe kontroversielt her. Vil du unngå det, holder du deg nord i strekningen, nær hotellene og Corralejo.
Vannet og bølgene
Vannet er turkist og klart, og bunnen er sand. Bølgene er som regel moderate — dette er østkysten, i le av øya for den verste atlanterhavsdønningen — men det er fortsatt åpent hav, og strømmen i sundet mot Isla de Lobos er sterk. Det er derfor du bør bade der det er redningsvakt, ikke der det er tomt.
Livredningstjeneste finnes på de mest brukte delstrendene i sesong, ikke på hele strekningen. Kjører du fire kilometer sørover og finner en tom bukt, er du alene. Flaggene gjelder bare der de står.
Hvor finner du le for vinden?
Passatvinden er ikke en detalj på Fuerteventura, den er øyas grunnvilkår. Den blåser mesteparten av året, og den er sterkest om sommeren. Det er den som har bygget dynene, og det er den som gjør at du får sand i maten.
Le finner du på tre måter. Den ene er terrenget: setter du deg i en forsenkning bak den nærmeste dyneryggen i stedet for oppe på den åpne sandflaten, faller vindstyrken merkbart. Den andre er å velge nordenden, der hotellblokkene og bebyggelsen i Corralejo faktisk skjermer. Den tredje er å gi opp og gå inn til de små bystrendene i selve Corralejo, som ligger bak moloer og hus.
Det som ikke er en løsning, er å bygge din egen levegg av stein. Det er forbudt i naturparken, sammen med å reise steintårn og å ta med seg materiale ut av området. Vinden er også grunnen til at strekningen er blant Europas bedre steder for brettsport — det er behandlet i artikkelen om windsurfing og kitesurfing.
Er det lov å gå ut i dynene?
Bare på merkede stier. Parque Natural de Dunas de Corralejo er et vernet område på rundt 2 500 hektar, en stripe på om lag 2,5 ganger 10,5 kilometer, og det største dynefeltet på Kanariøyene. Reglene er ikke veiledende: det er forbudt å ferdes utenfor tilrettelagte stier, å telte, å gjøre opp ild, å kjøre utenfor godkjente plasser og å skade eller fjerne geologisk og biologisk materiale.
Bøtene starter på 150 euro etter den kanariske arealloven, og Guardia Civil håndhever dem. Kanariøyene har fått betydelig strengere praksis de siste årene, blant annet fordi sanden faktisk forsvinner når folk går der de ikke skal. Selve naturparken, med Montaña Roja og det vulkanske sørpartiet, er beskrevet i artikkelen om sanddynene ved Corralejo.
Du kan lese vilkårene direkte hos Fuerteventuras egen reiselivsforvaltning, både for strendene og for naturparken.
Fasiliteter, skygge og solsenger
Fasilitetene er ujevnt fordelt, og det er det viktigste å ta med seg. Ved de bemannede delstrendene finnes solsenger, parasoller, kiosk og toalett. Mellom dem finnes ingenting. Ingen dusj, ingen søppeldunk, ingen kafé.
Naturlig skygge finnes ikke i det hele tatt. Det er sand, dyner og himmel. Har du med barn eller er lyssvak, må du ta med parasoll eller strandtelt, og du må regne med at vinden gjør begge deler til en øvelse. UV-indeksen er høy hele året på denne breddegraden, og vinden gjør at du ikke kjenner at du blir brent.
Sola står lenge. Kysten vender mot øst og nordøst, så solen kommer opp over havet om morgenen og forsvinner bak dynene og øya om ettermiddagen — ikke ned i havet. Det er motsatt av det de fleste er vant til fra sørsidene på Gran Canaria og Tenerife, og det betyr at ettermiddagene her kan bli skyggefulle tidligere enn du tror.
Adkomst og parkering
Veien FV-1a går rett gjennom parken, parallelt med stranden, og det er den du kjører. Bilen skal settes på anviste plasser, og resten går du. På den nordlige halvdelen er veiskulderen bred nok til at det er lett å stoppe, og de mest brukte nedgangene har opptråkkede stier over den første dyneryggen.
Fra Corralejo sentrum er de nordligste delene i gangavstand langs promenaden. Lenger sør trenger du bil, sykkel eller buss. Grandes Playas de Corralejo har blått flagg i 2026, sammen med Corralejo Viejo og La Concha i El Cotillo — hva merket måler, står i artikkelen om strender med blått flagg.
Hvem passer stranden for?
Grandes Playas passer for deg som vil ha plass. Det er den viktigste egenskapen: selv i februar finner du en sandflate der du ikke hører naboen. Den passer for brettfolk, for turgåere som vil gå langs vannkanten i timevis, og for familier — forutsatt at du legger deg der redningsvakten er.
Den passer dårlig hvis du vil ha service uten å planlegge, hvis vind ødelegger dagen for deg, eller hvis du trenger fast underlag helt fram til vannet. Skal du kombinere med en dagstur, ligger Isla de Lobos rett utenfor og krever tillatelse på forhånd, og selve Corralejo er beskrevet for seg som sted å bo.